På orreleik i Gaupesteinmarka

Eventyrlig opplevelse å ligge i skauen og plutselig bli vekket av et kraftig tsjoo. Halv fem var leiken igang for fullt. Det var en god del fugl, men fortsatt ganske mørkt. Det viste seg etterhvert at min sporing tidligere i våres likevel ikke medførte plassering av kamuflasje med kirurgisk presisjon. Etter første runde av spillet hadde jeg ikke festet en eneste orrhane til brikka. Etter en times tid med ro, var spillet igang igjen. Nå var et par av hanene så greie at jeg fikk tatt en del bilder. Det var litt avstand til fuglene, men da satser jeg på miljøbilder i stedet for de spektakulære closeup kampbildene. De får vente til en annen gang.

Rådyrbukk i tåkedis

Fullmånetur til Orremåsan

Den største fullmånen på 19 år og pent vær fristet til en kveldstur i Gaupesteinmarka. Turen startet fra Granerud i lav vintersol. Mine smørefrie fjellski viste seg ypperlige til å gå utenfor løypene, de gav godt feste i den krame snøen. Så da fikk jeg sjekket noen spillplasser på veien innover. Tilbake på Orremåsan begynte mørket å senke seg. Ingen måne var å se, men den blåeste kveldshimmelen jeg noensinne har sett lå over myra. Klokka syv begynte det å lysne over noen furutrær i øst. Månen steg raskt opp, stativ med kamera og en 300 mm ble rigget til. Jeg tenkte å teste lunar 11 metoden, men det ble for lite lys. Problemet var at månen var dekket av et slør av skyer. Det bildemessige her på Orremåsan ble ikke det beste. Jeg dro hjemover, månen var stort sett i skjul bak åsryggene her inne, så det var temmelig mørkt. Nedkjøringa til Vientjern ble tøff. Jeg satte utfor og lot skia følge sporet. Det gikk ganske fort og jeg hadde nok ikke helt kontroll, men ergelig å skrubbe når det først er godt føre.





Vel hjemme rigget jeg til utstyret på terassen. Månen lyste nå klar på en skyfri nattehimmel. Lunar 11 metoden ser ut til å gi det den lover. Metoden går ut på å stille blender 11, lukker 1/100 sekund og iso 100. Jeg benyttet for øvrig lukker 1/200 sekund og iso 200.

Hvaler, status etter Godafoss

Tre uker etter grunnstøtingen tok jeg en tur til Hvaler for å sjekke status etter oljeutslippet. Tilsynelatende har vi vært veldig heldige på Hvaler. Jeg så ikke tegn til olje, verken i strandkanten, i sjøen eller i isflak. Det var en del fugl å se, mye ærfugl men veldig få knoppsvaner. Fuglene så friske og i hovedsak reine ut. Men, vel hjemme bak skjermen så jeg at veldig mange fugl hadde oljeflekker i fjærdrakta. Ingen av de fuglene jeg observerte var så tilgriset at jeg vil vurdere det som kritisk.
Jeg var på følgende steder: Skjærhalden, Storesand, Vikerhavn, Huserstøet og Spjærodden.


Denne ærfuglen ser ut til å ha unngått oljesøl i fjærdrakta.



Gråmåke ved Storesand med oljsøl i fjærdrakta.



Disse knoppsvanene i Vikerhavn så nærmest litt brydde ut. Ikke helt fine i fjærdrakta.



Denne ærfuglen poserer nærmest for å vise fram det tilsølte brystet. Det lå en god del ærfugl i Vikerhavn, en del av dem var en god del mer tilsølte enn denne.

Skogen våkner

En lang snørik vinter går nå mot vår. Fuglene har en optimistisk sang, og på orremyra begynner det å bli aktivitet.



en engel har landet

Eventyrskogene forsvinner

Premie til den som finner fram til stien gjennom Eventyrskogen på bildet.

Dessverre for seint, stien finnes ikke lengre og heller ikke Eventyrskogen den går igjennom. Dette var en klassisk blåmerket sti som snirklet seg gjennom gammelskogen på vei nordover fra Vientjern i Gaupesteinmarka.

Det drives rovdrift på det som er igjen av gammelskog i Norge. Det er snart bare den eldste og mest verneverdige skogen igjen å hugge. Opplevelsesrik Eventyrskog med rikt biologisk mangfold. De fleste av våre sjeldne arter lever i slike skoger. Det massive flathugstregimet som er ført etter siste verdenskrig har i liten grad gitt ny hogstmoden skog. Det vil enda gå ti til tyve år før det er hogstmodent virke som monner på gamle hugstflater. Og i mellomtiden forsvinner våre siste gammelskoger, med myndighetenes velsignelse og økonomiske støtte.
Skogbruket benytter tabloide argumenter og påstår dagens skogbruk er bærekraftig, tilveksten er større enn noensinne. De argumenterer med klima og CO2 balanse. Tilveksten på gamle hogstflater er positivt, men hogst av den siste gammelskogen er det ikke. Gammel nordlig barskog binder mer CO2 enn tropisk regnskog på samme areal. I våre skoger er det meste av dette bundet i jordsmonnet og i myrpartier. Ved avvirking frigjøres mye av denne klimagassen som har blitt bundet i jordsmonnet i en sammenhengende prosess fra siste istid.
Vi må klare å holde på flere tanker samtidig. Vi kan ikke ofre biomangfoldet i gammelskogen for å kunne forbruke like mye energi som før. Og hogst av gammelskog redder uansett ikke klimaet, det gir faktisk et negativt bidrag. Det er selvsagt lønnsomt for skogbruket, særlig med subsidier i tillegg. Og det siste er ikke en del av skogbrukets tabloide argumentasjon.

Sabima: Bruk av skog i klimasammenheng
Eventyrskogene i Gaupesteinmarka

Hildring

Og se mot styrbord, gjennom hildringsdisen: - de fjerne øyer svever! Fjell kan fly! Nå aner du hva salig Adam skuet da han ble purret ved det aller første gry. I slikt et lys, da blir alt mørkt et minne, du hviler hånden rolig mot ditt ratt og gnukker tommelen mot midtskipsmerket, og vet, for denne gang, din kurs var riktig satt. - Erik Bye