Krabbeedderkopp

Krabbeedderkoppen er blomsterengas kameleon. Fargen tilpasses den blomsten den jakter fra. Den kan sitte på kanten av prestekragens blomst i timesvis med klørne i angrepsposisjon. Det er flere små insekter som kravler rundt på blomsten, men krabbeedderkoppen er ute etter større bytte. Blomsterflua er en favoritt.


For en blomsterflue er det ikke lett å se de fire angrepsklare klørne.


Det kom et skikkelig regnskyll, men edderkoppen holdt stand. En stor dråpe som landet midt i blomsten fikk edderkoppen til å angripe. Ingen fangst denne kvelden.

blomster og insekter

Darwin fortalte oss tidlig at enkelte blomster og insekter er så sterkt knyttet til hverandre at den ene arten ikke overlever om den andre forsvinner. I Norge er vi kjent med sjeldne arter av blomster og sopp som har knyttet enda sjeldnere insekter til seg. Insektene er svært sjeldne fordi plantene de er avhengige av er sjeldne. Plantene er sjeldne fordi deres leveområder er under press. Enten ved at vi beslaglegger areal til utbygging. Ved at skjøtselsbetingede biotoper ikke lengre underlegges skjøtsel, som f eks beite og slott. Eller ved at kontinuitetsbetingede biotoper blir hardt utnyttet, som f eks flatehogst i gammel naturskog.





Når man kryper rundt i vegetasjonen med påmontert macroobjektiv (på kameraet), dukker det tidvis opp insekter man aldri har sett før. Ikke sikkert disse er sjeldne, men det kan jo tenkes at flua på myrkongla nettopp foretrekker myrkongle. Og at den gjennom tusener av generasjoner har tilpasset en form for sameksistens som kanskje også er gjensidig. På en slik måte at om myra dreneres og myrkongla tørker ut, forsvinner også flua. Kanskje ikke så farlig, men ta det som et eksempel på at vår rovdrift på naturen ofte har større konsekvenser enn det vi klarer å utrede oss fram til på forhånd.

Å, den som var en løvetann

Jeg skjønner godt de som tok løvetanna inn i landet for å pryde sin hage. En vakker og fascinerende blomst.



Bare synd den er så villig til å vokse og spre seg. Vi liker jo ikke det vanlige, og synes det er stas når plantene trenger vår omsorg for å trives.



For mange år siden brukte jeg en del tid på å luke bort denne blomsten. Idag er det den som sørger for at plenen er grønn, og samtidig gir den vakre gule blomster gjennom hele sommeren.



Det er god tidtrøyte å plukke en frøsatt stengel og blåse de fallskjermopphengte frøene langt av sted. Kanskje over til naboen, som fortsatt står der med baken i været og løvetanntrekker å hånda.
Han lærer nok snart han òg.

Jettegryte og kattugle

Lørdagens prosjekt var en tur inn i Lindalen på Spjærøy for å måle og ta bilder av den kanskje mest ekstreme jettegryta på Hvaler. På Hvaler er det utallige
jettegryter av ganske ulike utforminger. Jeg skremte opp en rovfugl, hønsehauk antok jeg på vei inn. Denne fikk jeg se mere til siden. Jeg målte jettegryta til 285 cm dybde og 64 cm i minste diameter i åpningen! Målet var å få til et bilde lignende kumlokkmannen i Bratislava. Ganske slitsomt egentlig å henge etter armene i en trang jettegryta som er nesten 3 meter dyp.






Ganske fornøyd med dagens prosjekt er jeg tilbake der rovfuglen fløy opp. Jeg har glemt fuglen, men blir var en litt merkelig tørrstubbe. Tørrstubben flyr vekk og viser seg å være en kattugle. Den blir da oppdaget og mobbet av småfugl. Rett bak meg henger uglekassa, og et litt trøtt dunnøste titter ut for å sjekke om mor er i trøbbel.

Akerøya

Østfold botaniske forening inviterte forrige helg til utflukt til Akerøya. Med Jan Ingar Båtvik som turleder blir det alltid interessant. Hans evne til å formidle botanikerens entusiasme for knapt synlige planter er imponerende. Med på turen var også fotograf Bjørn Frostad som leverte en interessant miniworkshop. Denne billedreportasjen har mest fokus på det arbeidet som foregår på Akerøya ornitologiske stasjon. De som for dagen var stasjonert der ute viste full kontroll når det gjaldt å håndtere fugler, men også utmerkede pedagogiske evner og kunnskap om lokal geologi og historie.
Forøvrig brakte Hvalerfergenes Olava oss trygt fra Skjærhalden ut til Akerøya og tilbake igjen.

Skog , variasjoner

I anledning skogens år kommer her en liten serie for å vise hvor forskjellig en skog kan være en annen skog.

Spjærøy Kapell, Kristus og munken

Spjærøy Kapell ble reist på Dypedal av lokale stenhuggere i perioden 1889 til 1891. Granitten som kirken er bygget av er også en lokal ressurs. Kirken har en vakker og livfull fasade, slik Hvalernaturen også er vakker og livfull. Kirkedøra sto åpen og jeg fikk noen bilder hvor en lysende Kristusfigur kan skimtes inne i kirkerommet.



Under etterbehandling av bildene dukker det en kappekledd figur fram som med bøyd hode ser ut til å ha en åndelig dialog med Kristusfiguren.



Har Spjærøy kapell sin egen gjengående munk? Eller hvem kan denne figuren med den fotside jordfargede munkekappen være?