Skog , variasjoner

I anledning skogens år kommer her en liten serie for å vise hvor forskjellig en skog kan være en annen skog.

Spjærøy Kapell, Kristus og munken

Spjærøy Kapell ble reist på Dypedal av lokale stenhuggere i perioden 1889 til 1891. Granitten som kirken er bygget av er også en lokal ressurs. Kirken har en vakker og livfull fasade, slik Hvalernaturen også er vakker og livfull. Kirkedøra sto åpen og jeg fikk noen bilder hvor en lysende Kristusfigur kan skimtes inne i kirkerommet.



Under etterbehandling av bildene dukker det en kappekledd figur fram som med bøyd hode ser ut til å ha en åndelig dialog med Kristusfiguren.



Har Spjærøy kapell sin egen gjengående munk? Eller hvem kan denne figuren med den fotside jordfargede munkekappen være?

På orreleik i Gaupesteinmarka

Eventyrlig opplevelse å ligge i skauen og plutselig bli vekket av et kraftig tsjoo. Halv fem var leiken igang for fullt. Det var en god del fugl, men fortsatt ganske mørkt. Det viste seg etterhvert at min sporing tidligere i våres likevel ikke medførte plassering av kamuflasje med kirurgisk presisjon. Etter første runde av spillet hadde jeg ikke festet en eneste orrhane til brikka. Etter en times tid med ro, var spillet igang igjen. Nå var et par av hanene så greie at jeg fikk tatt en del bilder. Det var litt avstand til fuglene, men da satser jeg på miljøbilder i stedet for de spektakulære closeup kampbildene. De får vente til en annen gang.

Rådyrbukk i tåkedis

Fullmånetur til Orremåsan

Den største fullmånen på 19 år og pent vær fristet til en kveldstur i Gaupesteinmarka. Turen startet fra Granerud i lav vintersol. Mine smørefrie fjellski viste seg ypperlige til å gå utenfor løypene, de gav godt feste i den krame snøen. Så da fikk jeg sjekket noen spillplasser på veien innover. Tilbake på Orremåsan begynte mørket å senke seg. Ingen måne var å se, men den blåeste kveldshimmelen jeg noensinne har sett lå over myra. Klokka syv begynte det å lysne over noen furutrær i øst. Månen steg raskt opp, stativ med kamera og en 300 mm ble rigget til. Jeg tenkte å teste lunar 11 metoden, men det ble for lite lys. Problemet var at månen var dekket av et slør av skyer. Det bildemessige her på Orremåsan ble ikke det beste. Jeg dro hjemover, månen var stort sett i skjul bak åsryggene her inne, så det var temmelig mørkt. Nedkjøringa til Vientjern ble tøff. Jeg satte utfor og lot skia følge sporet. Det gikk ganske fort og jeg hadde nok ikke helt kontroll, men ergelig å skrubbe når det først er godt føre.





Vel hjemme rigget jeg til utstyret på terassen. Månen lyste nå klar på en skyfri nattehimmel. Lunar 11 metoden ser ut til å gi det den lover. Metoden går ut på å stille blender 11, lukker 1/100 sekund og iso 100. Jeg benyttet for øvrig lukker 1/200 sekund og iso 200.

Hvaler, status etter Godafoss

Tre uker etter grunnstøtingen tok jeg en tur til Hvaler for å sjekke status etter oljeutslippet. Tilsynelatende har vi vært veldig heldige på Hvaler. Jeg så ikke tegn til olje, verken i strandkanten, i sjøen eller i isflak. Det var en del fugl å se, mye ærfugl men veldig få knoppsvaner. Fuglene så friske og i hovedsak reine ut. Men, vel hjemme bak skjermen så jeg at veldig mange fugl hadde oljeflekker i fjærdrakta. Ingen av de fuglene jeg observerte var så tilgriset at jeg vil vurdere det som kritisk.
Jeg var på følgende steder: Skjærhalden, Storesand, Vikerhavn, Huserstøet og Spjærodden.


Denne ærfuglen ser ut til å ha unngått oljesøl i fjærdrakta.



Gråmåke ved Storesand med oljsøl i fjærdrakta.



Disse knoppsvanene i Vikerhavn så nærmest litt brydde ut. Ikke helt fine i fjærdrakta.



Denne ærfuglen poserer nærmest for å vise fram det tilsølte brystet. Det lå en god del ærfugl i Vikerhavn, en del av dem var en god del mer tilsølte enn denne.

Skogen våkner

En lang snørik vinter går nå mot vår. Fuglene har en optimistisk sang, og på orremyra begynner det å bli aktivitet.



en engel har landet