fredag 20. august 2010

Bloddråpesvermernes hemmelighet

Jeg kan vel ikke påstå at jeg er ekspert på bloddråpesvermere, jeg så mitt første eksemplar på Nordre Sandøy i fjor. Det var en liten bloddråpesvermer, Zygaena viciae, som er rødlistet i Norge. I sommer dukket det imidlertid opp et utall på flere lokaliteter på Vesterøy og Asmaløy midt i juli. Dette var individer av både den lille, men flest av den vanligere seksflekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae. I et par uker fikk jeg muligheten til å studere disse flotte sommerfuglene, før de plutselig ikke lengre var der.



Liten bloddråpesvermer, Zygaena viciae


De viste seg å være utrolig tillitsfulle og det var ikke noe problem å rigge til med stativ og fotografere dem der de satt på de lilla blomstene til blåknappen. Her satt de rolig i lange tider og flyttet kun på snabelen tidvis for å få tilgang på mer nektar. Etterhvert ble dette ganske kjedelig, jeg ventet på at de skulle fly for å forsøke på noen fluktbilder. Det var da jeg oppdaget det besynderlige med bloddråpesvermerne. Andre insekter flyr jo om de blir forstyrret. jeg forsøkte med litt brå bevegelser og etterhvert litt knipsing på blomsten. De satt om mulig enda roligere på blomsten. Ytterligere provokasjon førte til at de lot seg falle som paralyserte mot bakken. Der ble de liggende ofte med de røde undervingene opp innimellom vegetasjonen. Etter noen minutter i paralyse våknet de til og fløy av gårde. Dette må være en adferd bloddråpesvermerne benytter som en overlevelsesstrategi. Med sin svarte og rødflekkete kropp signaliseres at de er et giftbeger. Vitenskapen bekrefter at de faktisk er giftige. Denne fargekoden redder med andre ord både bloddråpesvermeren selv og deres potensielle fiender. For å få dem til å fly, må du ta insektet fra blomsten over i hånden. Holdes hånden høyt nok vil den velge å fly framfor å falle mot bakken. Problemet da er å klare dette samtidig som kameraet holdes klart.
Det hele viste seg enklere når de oppholdt seg på de gule blomstene til alanten. Disse er trolig ikke så rike på nektar, derfor flyttet bloddråpesvermerne oftere på seg. Men, uansett ikke enkelt å få gode fluktbilder.





Seksflekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae


Et lite paradoks til slutt - grønn metallsvermer, Adscita statices, tilhører også familien bloddråpesvermere, Zygaenidae. Selv om den mer ser ut som et mintdrops enn et giftbeger. Og den flyr selvsagt avgårde om den blir provosert. Flukt eller paralyse er selvsagt ingen bevisst strategi fra insektenes side. Det er bare slik at de individer som har valgt feil strategi ikke har ført sine gener videre. Et paralysert mintdrops blir fort sett på som en godbit.


Grønn metallsvermer, Adscita statices


Alle bilder tatt håndholdt med Nikon D300 og 300mm f4.

6 kommentarer:

Håvard Flaatten sa...

Meget bra serie. Topp skarphet og spennende at du har fanget noen i lufta også. Flotte farger og komposisjoner
mvh
Håvard

Bjørn-Egil Brekke sa...

Dette var en bra serie Stein. Likte best bloddråpesvermeren i lufta. Bra skarphet og komposisjon!

Espen Viker sa...

Gøy å lese hvordan insektene kan oppføre seg. Tydelig at overlevelse kan arte seg på mange slags vis. Liker godt fluktbildet ditt, men de to øverste er også fine. En utrolig jevn og behagelig bakgrunn du har på disse.

Stein Kr Martinsen sa...

Tusen takk for tilbakemeldinger!
Føler at jeg har mye ugjort med disse flotte insektene. Men, det er vel nå omlag 10 og en halv måned til jeg får muligheten igjen :-(
Men, det er jo andre muligheter i mellomtia ;-)

Stein

Arte Joe sa...

Los colores y el enfoque me gustan. Saludos! Joe

Stein Kr Martinsen sa...

Hola Joe!
Muchas gracias.

Stein

Legg inn en kommentar