Linnea

Carl von Linné hjalp oss med å finne orden i det biologiske mangfoldet. Hans favoritt var denne knapt centimeterlange blomsten. Du må legge deg på magen i skogbunnen for å se dens skjønnhet. Det var ikke god skikk for en botaniker å kalle opp en blomst etter seg selv, men Linné fikk hjelp av en kollega og planten fikk det latinske navnet Linnaea borealis. Borealis betyr nordlig, og det er nettopp i den boreale barskogen vi finner denne vakre planten.

Krabbeedderkopp

Krabbeedderkoppen er blomsterengas kameleon. Fargen tilpasses den blomsten den jakter fra. Den kan sitte på kanten av prestekragens blomst i timesvis med klørne i angrepsposisjon. Det er flere små insekter som kravler rundt på blomsten, men krabbeedderkoppen er ute etter større bytte. Blomsterflua er en favoritt.


For en blomsterflue er det ikke lett å se de fire angrepsklare klørne.


Det kom et skikkelig regnskyll, men edderkoppen holdt stand. En stor dråpe som landet midt i blomsten fikk edderkoppen til å angripe. Ingen fangst denne kvelden.

blomster og insekter

Darwin fortalte oss tidlig at enkelte blomster og insekter er så sterkt knyttet til hverandre at den ene arten ikke overlever om den andre forsvinner. I Norge er vi kjent med sjeldne arter av blomster og sopp som har knyttet enda sjeldnere insekter til seg. Insektene er svært sjeldne fordi plantene de er avhengige av er sjeldne. Plantene er sjeldne fordi deres leveområder er under press. Enten ved at vi beslaglegger areal til utbygging. Ved at skjøtselsbetingede biotoper ikke lengre underlegges skjøtsel, som f eks beite og slott. Eller ved at kontinuitetsbetingede biotoper blir hardt utnyttet, som f eks flatehogst i gammel naturskog.





Når man kryper rundt i vegetasjonen med påmontert macroobjektiv (på kameraet), dukker det tidvis opp insekter man aldri har sett før. Ikke sikkert disse er sjeldne, men det kan jo tenkes at flua på myrkongla nettopp foretrekker myrkongle. Og at den gjennom tusener av generasjoner har tilpasset en form for sameksistens som kanskje også er gjensidig. På en slik måte at om myra dreneres og myrkongla tørker ut, forsvinner også flua. Kanskje ikke så farlig, men ta det som et eksempel på at vår rovdrift på naturen ofte har større konsekvenser enn det vi klarer å utrede oss fram til på forhånd.

Å, den som var en løvetann

Jeg skjønner godt de som tok løvetanna inn i landet for å pryde sin hage. En vakker og fascinerende blomst.



Bare synd den er så villig til å vokse og spre seg. Vi liker jo ikke det vanlige, og synes det er stas når plantene trenger vår omsorg for å trives.



For mange år siden brukte jeg en del tid på å luke bort denne blomsten. Idag er det den som sørger for at plenen er grønn, og samtidig gir den vakre gule blomster gjennom hele sommeren.



Det er god tidtrøyte å plukke en frøsatt stengel og blåse de fallskjermopphengte frøene langt av sted. Kanskje over til naboen, som fortsatt står der med baken i været og løvetanntrekker å hånda.
Han lærer nok snart han òg.