Gaupesteinmarka

Høsten har begynt å vise seg fram i Gaupesteinmarka. Denne serien bekrefter vel det. Det første bildet er av en tretåspett, den er en sjelden og stillferdig hakkespett. Den hakker forsiktig, høres omtrent ut som en spettmeis. Dette er en fugl knyttet til gammelskog av gran, den hakker ut reirhullet sitt i granstammer.
Fuglen på det neste bildet er en trekryper.

Libelle

Forrige søndag inviterte NOF Østfold på båttur i Ytre Hvaler nasjonalpark. Det ble ikke så mye fugl å se for meg, jeg gikk til og med glipp av høydepunktene. Som landkrabbe hadde jeg tidvis nok med å sette fiskebein, eller var det sjøbein. Se forøvrig Kai Edvards reiseskildring, jeg behøver ikke gjenta den. Derimot var dagen enda ung da vi gikk iland igjen på Skjærhalden. Jeg rakk en tur til Ørekroken og til Huserstøet på Asmaløy. Det var der jeg fanget denne libellen. Forøvrig er høsten med vindstille en befrielse. I hele sommer har det blåst noe uforskammet og en del av mine planlagte motiv har gått dukken av den grunn. Men, heldigvis holder libellene seg flyvende et stykke utover høsten.

Nøttekråka hamstrer for vinteren

En liten stemningsrapport fra terrassen på Hebekk.
Nøttekråka holder på lenge i hasselbuska. Den plukker en og en nøtt og samler i strupeposen. Deretter tar den en siste bukett med nøtter i nebbet og flyr til et større tre. Der plukker den løs nøttene en for en og samler disse også i strupeposen. Så drar den til skogs til sin hemmelige hamstringplass. Det er lett å se på fuglens strupe at nøttefangsten er verdt strevet.

Blå vannymfe

En liten næringsrik dam vest for Guttormsvauen huset et mylder av øyenstikkere. Det litt abstrakte innslaget med det grønne strået og den røde fargen fra steinene i dammen hever bilder, synes jeg.

Pilfink på Skjærhalden

Valg av fargeprofil er faktisk avgjørende når et bilde skal punbliseres på nett. Her har jeg konvertert til sRGB og boosta litt i tillegg.


En liten flokk unge pilfinker flakser rundt og fant seg noe å spise. Noen liker ikke menneskelige innretninger i naturbilder, men dette er nå engang pilfinkens naturlige biotop. Er selv fornøyd med fargetonene i dette bildet. Og klamma rundt rekkverket som et nebb med bolten som repeterer fargene på fuglens hode og gump.