Gaupesteinmarka, 5. januar

Gubbeskjegg

Nye trær får gode vekstvilkår der hvor jord blottlegges, som her ved en rotvelt

Skogsbekk

Rødrandkjuke på en grangadd som er felt av den kraftige vinden de siste ukene

hvitveis

Hvitveis i Gaupesteinmarka naturreservat på den 17. mai.

Festforestilling: En gratulasjon til Gaupesteinmarka naturreservat

Naturvernforbundet i Ski og Bærekraftig Follo inviterer til festforestilling i Rådhusteatret i Ski, torsdag 25. april, kl 19:00 (gratis adgang).

Gaupesteinmarka naturreservat har nå endelig blitt formelt vernet. Med det er 6,5 kvadratkilometer i de sentrale delene av Gaupesteinmarka vernet mot hogst og andre tekniske inngrep. Naturvernforbundet i Ski har arbeidet for å få til et verneområde her inne i omlag 20 år. Vi har lenge lovet en festforestilling i Rådhusteatret når naturreservatet var på plass, nå er tiden inne. Programmet omfatter: Rune Aanderaa – biolog, konferansier Gjermund Andersen – Naturvernforbundet i Oslo og Akershus - en samtale om hvorfor vern av naturområder er viktig Magnus Reneflot – Norske naturfotografer - bildeserie med musikk. - presentasjon av Norsk Naturfotofestival i Ski våren 2014 Torbjørn Martinsen – Norske naturfotografer - film om gaupe fra Follo   Morten Gaathaug – komponist, klaver Bernt Ola Volungholen – baryton, sang - Fugleportretter for klaver - «Stå vakt om naturen» (tekst: Theodor Caspari) Stein Kr Martinsen – Naturvernforbundet i Ski - bildevisning fra Gaupesteinmarka Hans Erik Lerkelund – Bærekraftig Follo - presentasjon av fotokonkurranse i regi av Bærekraftig Follo Under festforestillingen vil Norsk Naturfotofestival som skal arrangeres i Ski våren 2014 bli presentert. Videre vil en stor fotokonkuranse i regi av Bærekraftig Follo bli presentert. Denne fotokonkurransen har tema knyttet til opplevelse og mangfold i Follonaturen. Arrangører er Naturvernforbundet i Ski og Bærekraftig Follo. Det er gratis adgang til arrangementet. Foajeen og kiosken vil være åpen fra kl 18:00, her vil det være informasjon om aktiviteter fra ulike organisasjoner.

kontaktperson: Stein Kr Martinsen, Naturvernforbundet i Ski, epost: skr-mart@online.no

Gaupesteinmarka naturreservat

Det føles godt å kunne skrive Gaupesteinmarka naturreservat og vite at vår egen konge sist fredag signerte papirene som gir Follos siste villmark sitt etterlegtede vern mot hogst og andre tekniske inngrep. Som leder av Naturvernforbundets lokallag i Ski har vern av dette flotte skogområdet vært mitt store prosjekt de siste 15-20 år.

 

Nøkkerose - Vientjern

Gaupesteinmarka - tre kvadrater

Etter fire timer i Gaupesteinmarka som kunne by på fire årstider med sol, regn, snø og hagl, ble resultatet tre kvadrater.

Orremåsan, Gaupesteinmarka

Julehilsen

Jeg fant denne julekrybba i en vannpytt på vei inn til Strevoppbråtan sist helg.

Ønsker alle som titter innom en riktig god Jul og et godt Nyttår!

Strevoppbråtan, Gaupesteinmarka

Naturen har en plan, den skal ta denne gamle rydningen tilbake. Da Gottfrid Eriksson flyttet herfra på slutten av 1970-tallet begynte ospa å ta over den lille åkerlappen her oppe på Strevoppbråtan.

Før det regjerte Gottfrid her, han var en allsidig håndtverker og tjente litt rundt om på gårdene. Ellers jakta han litt inne på skauen. Det var bare til eget hushold, så det var vel ingen som brydde seg så mye med det. Folket nede på Strevopp, i skaukanten ved et av landets beste landbruksområder, leide bort plassen her oppe i skauen for 12 kroner måneden. Det ble lagt inn telefon for at eneboeren skulle ha en viss kontakt med omverdenen. Televerket prøveringte nede fra Strevopp, men ingen svarte. Montøren lurte på om ikke Gottfrid hadde hørt telefonen ringe. "Jag befatter mig inte med den der aparaten" - svarte Gottfrid.

Ospa vokste høyt og etterhvert fulgte grana og bjørka etter. Idag er ospa felt, beverfamilien nede i Asgjerudtjern trenger materialer til dammen og mat for vinteren. Låvebygningen er for lengst rast ned, bare en murvegg står fortsatt igjen. Skorsteinen på stua har rast og lagd en stor åpning i taket. Naturens neste trekk er å tvinge stua ned i plan med bakken og la grana ta over åkerlappen. Etter at beveren har felt ospa ligger alt til rette for det.
Dette var en kort beretning om naturens dynamikk, hvor mennesket blandet seg inn i en kort periode på ett par hundre år. Når området litt lengre inn i Gaupesteinmarka nå blir naturreservat vil naturens dynamikk regjere helt på egenhånd. Med de hogstmetodene som er benyttet de siste 70 år er det helt avgjørende for naturmangfoldet at menneskelig aktivitet blir stengt ute fra større områder. Om ikke de nordlige barskogene overgår de tropiske regnskoger når det gjelder biologisk mangfold, gjør de faktisk det når det gjelder å holde på klimagasser. Litt av de milliardene som benyttes på usikre frikjøpprosjekter av tropisk regnskog, burde benyttes for å kjøpe fri og verne barskog som faktisk har en betydelig klimagevinst.

Lets dance . . .

. . . ta på de rø' skoa og dans ivei!

- fritt etter David Bowie.

Verneplanen for Gaupesteinmarka er nå, etter fire år, ferdigbehandlet hos Fylkesmannen i Østfold, oversendt Direktoratet for Naturforvaltning som umiddlelbart sendte den med anbefaling videre til Miljøverndepartementet. Det er totalt 18 verneområder i Norge som i høst, om budsjettet er tilstrekkelig, blir lagt på kongens bord for signering. Med det vil Gaupesteinmarka naturreservat på 6.568 dekar bli vernet for all framtid mot hogst og andre tekniske inngrep. I verste fall blir vedtaket liggende til over nyttår, men det kan vi leve med. Selv har jeg gjennom Naturvernforbundet i Ski jobbet for å få til et verneområde her inne i snart 20 år, registrert rødlistearter og Eventyrskog. Påklagd hogster og lagd litt leven innimellom, men i hovedsak holdt et lavt konfliktnivå. Allianser med personer og foreninger som deler interessen for vern og bidrar med å holde saken varm har vært viktig.
Til slutt ble det den såkalte "Frivillig vern"-modellen som ble løsningen. Her får grunneierne realisert verdien i skogen uten å måtte ta den konflikten det ville blitt å føre skogsmaskiner inn i hjertet av Gaupesteinmarka.
2010 var Naturmangfoldåret, 2011 er Skogens år og 2012 blir Gaupesteinmarkas år. Vi håper å få til en større markering når vernevedtaket er på plass.
Invitasjon kommer!

Endelig verneområde
Gaupesteinmarka blir naturreservat
Frivillig vern

På orreleik i Gaupesteinmarka

Eventyrlig opplevelse å ligge i skauen og plutselig bli vekket av et kraftig tsjoo. Halv fem var leiken igang for fullt. Det var en god del fugl, men fortsatt ganske mørkt. Det viste seg etterhvert at min sporing tidligere i våres likevel ikke medførte plassering av kamuflasje med kirurgisk presisjon. Etter første runde av spillet hadde jeg ikke festet en eneste orrhane til brikka. Etter en times tid med ro, var spillet igang igjen. Nå var et par av hanene så greie at jeg fikk tatt en del bilder. Det var litt avstand til fuglene, men da satser jeg på miljøbilder i stedet for de spektakulære closeup kampbildene. De får vente til en annen gang.

Fullmånetur til Orremåsan

Den største fullmånen på 19 år og pent vær fristet til en kveldstur i Gaupesteinmarka. Turen startet fra Granerud i lav vintersol. Mine smørefrie fjellski viste seg ypperlige til å gå utenfor løypene, de gav godt feste i den krame snøen. Så da fikk jeg sjekket noen spillplasser på veien innover. Tilbake på Orremåsan begynte mørket å senke seg. Ingen måne var å se, men den blåeste kveldshimmelen jeg noensinne har sett lå over myra. Klokka syv begynte det å lysne over noen furutrær i øst. Månen steg raskt opp, stativ med kamera og en 300 mm ble rigget til. Jeg tenkte å teste lunar 11 metoden, men det ble for lite lys. Problemet var at månen var dekket av et slør av skyer. Det bildemessige her på Orremåsan ble ikke det beste. Jeg dro hjemover, månen var stort sett i skjul bak åsryggene her inne, så det var temmelig mørkt. Nedkjøringa til Vientjern ble tøff. Jeg satte utfor og lot skia følge sporet. Det gikk ganske fort og jeg hadde nok ikke helt kontroll, men ergelig å skrubbe når det først er godt føre.





Vel hjemme rigget jeg til utstyret på terassen. Månen lyste nå klar på en skyfri nattehimmel. Lunar 11 metoden ser ut til å gi det den lover. Metoden går ut på å stille blender 11, lukker 1/100 sekund og iso 100. Jeg benyttet for øvrig lukker 1/200 sekund og iso 200.

Skogen våkner

En lang snørik vinter går nå mot vår. Fuglene har en optimistisk sang, og på orremyra begynner det å bli aktivitet.



en engel har landet

Eventyrskogene forsvinner

Premie til den som finner fram til stien gjennom Eventyrskogen på bildet.

Dessverre for seint, stien finnes ikke lengre og heller ikke Eventyrskogen den går igjennom. Dette var en klassisk blåmerket sti som snirklet seg gjennom gammelskogen på vei nordover fra Vientjern i Gaupesteinmarka.

Det drives rovdrift på det som er igjen av gammelskog i Norge. Det er snart bare den eldste og mest verneverdige skogen igjen å hugge. Opplevelsesrik Eventyrskog med rikt biologisk mangfold. De fleste av våre sjeldne arter lever i slike skoger. Det massive flathugstregimet som er ført etter siste verdenskrig har i liten grad gitt ny hogstmoden skog. Det vil enda gå ti til tyve år før det er hogstmodent virke som monner på gamle hugstflater. Og i mellomtiden forsvinner våre siste gammelskoger, med myndighetenes velsignelse og økonomiske støtte.
Skogbruket benytter tabloide argumenter og påstår dagens skogbruk er bærekraftig, tilveksten er større enn noensinne. De argumenterer med klima og CO2 balanse. Tilveksten på gamle hogstflater er positivt, men hogst av den siste gammelskogen er det ikke. Gammel nordlig barskog binder mer CO2 enn tropisk regnskog på samme areal. I våre skoger er det meste av dette bundet i jordsmonnet og i myrpartier. Ved avvirking frigjøres mye av denne klimagassen som har blitt bundet i jordsmonnet i en sammenhengende prosess fra siste istid.
Vi må klare å holde på flere tanker samtidig. Vi kan ikke ofre biomangfoldet i gammelskogen for å kunne forbruke like mye energi som før. Og hogst av gammelskog redder uansett ikke klimaet, det gir faktisk et negativt bidrag. Det er selvsagt lønnsomt for skogbruket, særlig med subsidier i tillegg. Og det siste er ikke en del av skogbrukets tabloide argumentasjon.

Sabima: Bruk av skog i klimasammenheng
Eventyrskogene i Gaupesteinmarka

Skogen sover

Skogen sover fortsatt, selv om dagene er blitt lengre. På lørdag tok jeg en trugetur norvest i det som snart blir Gaupesteinmarka naturreservat. Spor etter elg, hare og andre av skogens dyr forteller imidlertid at det er liv her. En meiseflokk flyr forbi. Flaggspetten driver ivrig i spettesmia, en litt mer forsiktig hakking avslører tretåspetten. Svartspetten skriker der den flyr gjennom gammelskogen. Så det er liv i en skog som umiddelbart ser ut til å sove. Nede ved beverdammen er det også full aktivitet. Det blir kanskje kjedelig å ligge i hytta hele vinteren. Beveren klarer å få hull på isen, ofte ved demningen eller der en bekk renner ut i dammen. Det er en imponerende virksomhet, det er stier langt inn i skogen hvor osp og bjørk blir felt.
Om vinteren skal skogen oppleves med truger på beina. Det ideelle underlaget er skare med noen centimeter nysnø på toppen. Jeg bruker alltid staver når jeg går på truger. Er det kupert terreng må jeg ha to staver. I lettere terreng bruker jeg bare en, det er lettere å kombinere med fotografering. Staven fungerer også som en monopod.

Gaupesteinmarka

Høsten har begynt å vise seg fram i Gaupesteinmarka. Denne serien bekrefter vel det. Det første bildet er av en tretåspett, den er en sjelden og stillferdig hakkespett. Den hakker forsiktig, høres omtrent ut som en spettmeis. Dette er en fugl knyttet til gammelskog av gran, den hakker ut reirhullet sitt i granstammer.
Fuglen på det neste bildet er en trekryper.

Om å gå på vannet og ha babord lanterne på styrbord side!

Jesus gikk jo på vannet. Og det er ikke så merkelig. Det er bare å forholde seg til vannets overflatehinne slik disse insektene gjør.
Det jeg finner mer merkelig er hvorfor den minste av disse har babord lanterne på styrbord side.
(klikk på bildet for større versjon)
Som ofte med fotografering av nære ting, dukker det detaljer opp på skjermen hjemme som overrasker. Jeg har aldri lagt merke til før at disse insektene har røde lysene punkter på kroppen.

Kvinand