Etter en kort, litt vinglete flukt setter nattravnen seg ned i litt vegetasjon i en bergsprekk. Øynene myser, for å kamuflere de store øynene. Nebbet er bitte lite, den trenger ikke nebb for å fange sitt bytte. Utenfor nebbet er en rad med store stive fjær. Fuglens gap går helt ut dit - lite nebb, men et kjempegap. Fuglen flyr med åpent gap i sommernatta og fanger store feite nattsvermere.
På nytt er nattravnen på vingene, den flyr raskt, følger topografien lavt og setter seg på nytt i skjul.
På nytt i skjul med mysende øyne. Fjærdrakta virker glinsende, skjellaktig. Vingene i kryss over ryggen. Mellom hver flukt har ikke fuglen flydd mer enn omlag ti meter. Jeg vil ikke stresse den mer, lar den være i fred og tusler videre over svaberget her ute på Asmaløy på Hvaler.
