Mange fugler har kombinasjoner av helt mørke og helt lyse farger. På godt og vondt har selv ikke dagens mest avanserte digitale speilreflekskamera et dynamisk omfang som klarer å fange dette spennet. Sothøna er ikke den enkleste, nebbet har en fargetone som nærmest ser utbrendt ut uansett. Jeg forsøkte med eksponeringskompensajon på -1. Fortsatt er nebbet for lyst og tildels utbrendt, og det mørke på fuglen begynner å bli gjengrodd.
I det andre bildet hvor sola gjemte seg bak en mørk sky, er det (så vidt) hverken utbrendte eller gjengrodde partier uten bruk av eksoperingskompensasjon. Gløden i øyen blir imidlertid borte i skygge.
Forøvrig min aller første fototur til Ønstensjøvannet, som absolutt frister til gjentagelse.