Sangsvane (Cygnus cygnus)

Vinterfugler

Det er lite snø, men det er relativt kaldt. Våre vintergjester har ikke mange plasser med åpent vann. Men, noen steder er det fortsatt muligheter. Syv, åtte sangsvaner, ender for det meste stokkender og en laksand var det jeg observerte sist helg.

Dette var mitt første forsøk med nytt utstyr, D800 og 300mm 2,8, tidvis påmontert en 1,7 konverter som så langt har gitt utmerket resultat. Det går mye rykter om hvor vanskelig D800 er å jobbe med pga pixeltettheten. For de som er vant med D700 og D3 er det nok en stor overgang. Men, i forhold til D300 er pixeltettheten bare marginalt økt. Og i forhold til de nye 24 Mp brikkene på de billligere DX-utgavene er pixeltettheten på D800 beskjeden.

Røyksopp

Langflat på bakken med kameraet solid plassert på moder jord. Vinkelsøker, fjernutløser og en pinne for å provosere fram en ejakulasjon (om det er rett uttrykk ;-)), var de viktigste igrendiensene. Foruten mine trofaste venner D300 og 105mm micro nikkor, som nå er meg frarøvet og i fremmende hender :-(.

INNBRUDD =-(

Etter en to timers tur ute i bursdag, vendte vi hjem til et hus hvor ubudne gjester hadde vært.
Besøket ser ut til å ha hatt det travelt, min kones smykker og mye av mitt fotoutsyr er imidlertid borte vekk.

Får noen et rasende tilbud på en liten grønn lowpro fotosekk, godt brukt Nikon D300 påmontert en helt ubrukt RRS L-bøyle, Nikon 24-120 f4, Nikon 300 f4, nikon 105 mm f2.8 mikro, en gammel tamron 200-400 5,6, Sigma 10-20mm, vinkelsøker, fjernkontroll og en 1,4 telekonverter (er det jeg kommer på i farta), så gi et lite hint. 

Morocco, mountain girls

From Marrakech through the Hight Atlas we reached the area of Antiatlas with several mountain villages. I was pleased to get the opportunity to photograph some of the inhabitant. Here you get portraits of some of the beautiful girls from one of the mountain villages.

Marokko, arganolje

Argantrærne er særpregede for Marokko og distriktet som strekker seg langs Atlanterhavskysten fra Agadir nordover mot Essaouira og dalen som strekker seg inn mot Taroudant og videre østover. Frukten fra disse trærne gir den eksklusive arganoljen.

Geitene som klatrer i disse trærne for å få tak i de velsmakende fruktene er også særpregede for distriktet. Trærne er tornefulle, så det er ikke fristende for folk å høste bærene. Geitene gjør imidlertid jobben og fruktens kjerne kommer hel ut igjen etter at børene er fordøyd. Og det er nøtten i disse kjernene som gir den ettertraktede arganoljen.

Langs kysten nordover mot Essaouira er det flere kvinnekollektiv hvor oljen blir framstillt og videreforedlet til ulike produkter, hudolje, kremer og matolje.

Marokko, Essaouira

I fiskerhavna ligger hundervis av disse små fargerike fiskebåtene, og en del større fartøy.

I Medinaen er det et rikt utvalg av forskjellige varer; krydder, søtsaker, lærvarer, smykker, klær og mye mer.

Nederst på rangstigen.


Etter oppfordring fra Espen, legger jeg ut de to bildene fra gatelivet i Essaouira i svart/hvitt. Legger også med en sepia-variant for egen regning.

Sopp, fungi

Tåka letta ikke idag, men jeg måtte ut å krype litt i skogbunnen. Litt mørkt i tette skauen for min D300, men det får stå sin prøve. Monterer på en 105 mm micro nikkor, setter max iso til 3200 og setter igang.

Sopp er naturens eget resirkulasjonsanlegg. Der ølboksene fra helga kan bli til en ny sykkel, bare det er drukket nok øl, blir rotveltene etterhvert nedbrudt og gir grodbunn for planter og nye trær.

Viktigere enn stativ er en vinkelsøker, granlågen eller skogbunnen er stativ stødig nok. Og langt ned må en, ett par timer liggende langflat går greit når stillongs og feltbukse er på. Det er tross alt ett par plussgrader og opphold.

Marokko, Marrakech

Majorelle Garden

En tidlig morgen siste dagen i september på besøk i hagen til Jardine Majorelle i Marrakech som Yves Saint Laurent oppdaget og reddet. Sola sleit med å bryte gjennom et høyt skydekke, noe som gav fine fotoforhold i motsetning til det skarpe lyset seinere på dagen. En annen fordel var at vi fikk en halvtimes tid nesten aleine i hagen, før turistene strømmet på for fullt.

Majorelle blue er et begrep, i hagen finner vi denne vakre koboltblå fargen i mange nyanser. Ofte i kontrast til gult og grønt.

Hagen er rimelig striglet, det er ikke rom for et liten grein eller et nedfallt blad i hagebunnen.

Vann er også et viktig element i hagen, med fargerike fisker og skildpadder.

En og annen fugl finner et fristed inne i hagen til Jardin Majorelle.

Marokko, Amassine

Teppeknyttersken i Amassine

Amassine er en øde fjellandsby beliggende i et forlengst utdødd vulkankrater sydøst for High Atlas. Noen hundretalls lave leirbygninger klamrer seg til et bratt terreng hvor omlag to tusen innbyggere holder til. I denne landsbyen etablerte Wilfried Stanzer sitt teppeprosjekt. Han har hjulpet kvinnene i landbyen til å finne tilbake til opprinnelige metoder for bearbeiding av ull og knytting av tepper etter gamle tradisjoner.

Marokko, Antiatlas

Setergrendene ovenfor fjellandsbyen Amassine

Fra vår Basecamp i Amassine gikk turen over et pass på 2 500 meter. Nedenfor oss i dalen lengre vest ligger en seterbygd med stor aktivitet. Innhøstningen er i gang, om ikke mange dager er sommersessongen på setra over og befolkningen returnerer ned til fjellandsbyen noen hundre høydemetere lavere i dalen.

Setergjenta samler inn mat til dyra

En tårnfalk fanger et stort insekt
Falken er vel heller trolig en rødfalk (falco naumanni), som er kjent som insektsfanger.

Brødbakst; mor og svigermor samarbeider godt mens minstejenta følger med

Høyt oppe i ura klatrer to geiter

Gjeteren samler sammen dyra før kveldmørket setter inn

Teppevask og soltørking før flyttelasset tas med tilbake til landsbyen nede i dalen

Runer, helleristninger på Skjærhalden, Hvaler

Nrk Østfold kunne den 19. september melde om tre unge gutter som hadde funnet noen merkelige runelignende inskripsjoner på Kollen midt i Skjærhalden. De hadde gjort funnet etter å ha fjernet noen mosedekte røtter.

Sist lørdag tok jeg en tur til Skjærhalden for å se på disse inskripsjonene. Etter litt leitng fant jeg stedet, og det var mer omfattende enn jeg hadde trodd. Det ser også ut til at det meste av feltet ikke har vært dekket av mose. Det virker merkelig om ingen har sett dette tidligere, og at ingen har forsøkt å finne ut av hva dette kan være. Feltet består av ganske store tegn som er meislet godt synlig inn i fjellet. Jeg ser ikke bort fra at det kan være mer av disse innhogde tegnene på Kollen vendt mot Kornmagasinet.

Hva er så dette?
Om noen kan kaste lys over mysteriet vil jeg sette pris på tilbakemeldinger.

Skjærhalden har i århundrer vært en viktig havn, Den gang havet sto høyere, lå kanskje havna beskyttet bak Kollen. Det kan være nærliggende å tro at inskripsjonene kan ha noe med havna å gjøre. En beskjed til de seilende om hvordan de skal forholde seg i havna, reklame for en oppkjøper av varer, eller en annen form for tagging.

Vierbukk - Lamia textor

Denne store, kraftfulle billa lever som larve flere år i morkne vierstammer før den kryper ferdig forvandlet ut av sitt trange bo. Bildet er tatt på Tisler i slutten av juni i forbindelse med en ekskursjon i regi av Østfold botaniske forening.

 

Ord i grenseland

Som naturfotograf med nyutgitt bok om Hvaler er det en ære å bli invitert til litteraturfestivalen som avholdes i Gamlebyen i Fredrikstad fra onsdag 5.september til søndag 9. september.

Med presentasjon av boka, Hvaler for landkrabber, blir jeg ett av de lokale innslagene.

Lørdag kl 16:30 skal jeg til dyst på Donkejon.

Det vil bli vist en god del bilder, både blant de som finnes i boka og andre.

Se forøvrig et komplett program her: Ord i grenseland
Link til forlaget: Hvaler for landkrabber på Dreyer forlag

Nøkkerose - Vientjern

Bukken på Løperungen

På noen øyer og holmer i Hvalerskjærgården går det dyr på beite. Dette er gode sommerbeiter hvor sauer og geiter spiser seg store og feite gjennom sommeren. Bildet viser en stor geitebukk på Løperungen øst om Løperholmen.

sivspurv (emberiza schoeniclus)

nattravn (caprimulgus europaeus) på Hvaler

Jeg er godt kjent med nattravnens biotoper både i Sørmarka og på Hvaler. På disse stedene er det en grei sak å finne nattravn en sommernatt. Jeg har også skremt opp nattravn flere ganger på dagtid på disse stedene. Man ser fort at nattravnen ikke er komfortabel med å være i flukt på dagtid.

Etter en kort, litt vinglete flukt setter nattravnen seg ned i litt vegetasjon i en bergsprekk. Øynene myser, for å kamuflere de store øynene. Nebbet er bitte lite, den trenger ikke nebb for å fange sitt bytte. Utenfor nebbet er en rad med store stive fjær. Fuglens gap går helt ut dit - lite nebb, men et kjempegap. Fuglen flyr med åpent gap i sommernatta og fanger store feite nattsvermere.

På nytt er nattravnen på vingene, den flyr raskt, følger topografien lavt og setter seg på nytt i skjul. 

 

På nytt i skjul med mysende øyne. Fjærdrakta virker glinsende, skjellaktig. Vingene i kryss over ryggen. Mellom hver flukt har ikke fuglen flydd mer enn omlag ti meter. Jeg vil ikke stresse den mer, lar den være i fred og tusler videre over svaberget her ute på Asmaløy på Hvaler.