torsdag 17. februar 2011

Eventyrskogene forsvinner


Premie til den som finner fram til stien gjennom Eventyrskogen på bildet.

Dessverre for seint, stien finnes ikke lengre og heller ikke Eventyrskogen den går igjennom. Dette var en klassisk blåmerket sti som snirklet seg gjennom gammelskogen på vei nordover fra Vientjern i Gaupesteinmarka.

Det drives rovdrift på det som er igjen av gammelskog i Norge. Det er snart bare den eldste og mest verneverdige skogen igjen å hugge. Opplevelsesrik Eventyrskog med rikt biologisk mangfold. De fleste av våre sjeldne arter lever i slike skoger. Det massive flathugstregimet som er ført etter siste verdenskrig har i liten grad gitt ny hogstmoden skog. Det vil enda gå ti til tyve år før det er hogstmodent virke som monner på gamle hugstflater. Og i mellomtiden forsvinner våre siste gammelskoger, med myndighetenes velsignelse og økonomiske støtte.
Skogbruket benytter tabloide argumenter og påstår dagens skogbruk er bærekraftig, tilveksten er større enn noensinne. De argumenterer med klima og CO2 balanse. Tilveksten på gamle hogstflater er positivt, men hogst av den siste gammelskogen er det ikke. Gammel nordlig barskog binder mer CO2 enn tropisk regnskog på samme areal. I våre skoger er det meste av dette bundet i jordsmonnet og i myrpartier. Ved avvirking frigjøres mye av denne klimagassen som har blitt bundet i jordsmonnet i en sammenhengende prosess fra siste istid.
Vi må klare å holde på flere tanker samtidig. Vi kan ikke ofre biomangfoldet i gammelskogen for å kunne forbruke like mye energi som før. Og hogst av gammelskog redder uansett ikke klimaet, det gir faktisk et negativt bidrag. Det er selvsagt lønnsomt for skogbruket, særlig med subsidier i tillegg. Og det siste er ikke en del av skogbrukets tabloide argumentasjon.

Sabima: Bruk av skog i klimasammenheng
Eventyrskogene i Gaupesteinmarka

søndag 13. februar 2011

Hildring





Og se mot styrbord, gjennom hildringsdisen: -
de fjerne øyer svever! Fjell kan fly!
Nå aner du hva salig Adam skuet
da han ble purret ved det aller første gry.
I slikt et lys, da blir alt mørkt et minne,
du hviler hånden rolig mot ditt ratt
og gnukker tommelen mot midtskipsmerket,
og vet, for denne gang, din kurs var riktig satt.

- Erik Bye