mandag 16. august 2010

Blåvinge

Bilder av sommerfugler blir ofte veldig likt det man ser i gamle montere hvor sommerfugler med utspilte vinger er montert med en nål gjennom hodet. I felt er det en utfordring å reindyrke motivet, finne en ryddig scene og prøve å unngå de kjedelige rett ovenfra med utspilte vinger bildene. Å få sylskarpe bilder vanskeliggjøres først og fremst av bevegelse. Enten det er vinden, motivet eller egen ustøhet som er årsaken, eller oftest en kombinasjon av disse. Kanskje det helt skarpe ikke er like viktig som å fange bevegelse og litt handling.



6 kommentarer:

Bente Klevenberg sa...

I det øverste bildet har du fått med ro, bevegelse og skarphet. Det er lekkert!

Stig Børre Elvegård sa...

Pent dette Stein! Duse fine toner og godt valg av format og utsnitt.

StigB

Espen Viker sa...

Bakgrunnen din er veldig pen, rolig og kler motivene godt.
Blir ikke helt kompis med det øverste bildet, men det nederste liker jeg godt. Litt mer statisk, men et bra utført artsbilde. Fin komp med buer og gjentagende elementer.

For min egen del tror jeg det øverste bildet hadde vært bedre om vi så sommerfuglen forfra. Du har heldigvis med øyet så vi ser litt ansikt (eller hva det heter på sommerfugler...)
Mulig bildet trenger litt tid hos meg?

Stein Kristian Martinsen sa...

Tusen takk for kommentarer.
Det siste bildet er jo en helgardering. Det øverste litt mer eksperimentelt. Selv er jeg veldig fornøyd med en stillesittende sommerfugl og en i bevegelse. Men, jeg kunne nok jobbet litt mer med motivet for å få en mer optimal komp.

Stein

Espen Viker sa...

Hei Stein
Har kikka innom med ujevne mellomrom, og liker bildet bedre enn første gang jeg så det. Av og til er det sånn med meg og bilder, noen sitter lengre inne...

Har det blitt noen 180mm macro på deg enda, forresten?

Stein Kristian Martinsen sa...

Hei Espen!
Hyggelig å høre at du liker bildet bedre etter flere besøk, det tar jeg som et stort komplement.

Det ble ingen 180mm macro. Det ble istedet en 300mm f4 med nærgrense 1,5 m. Dette er jo ingen macro, men nærgrensa gjør det likevel til et ypperlig allroudobjektiv som også dekker nærområdet ganske godt. Det er likevel sjelden jeg beveger meg helt ned mot macroområdet selv med 90mm macro påmontert. Har etterhvert funnet ut at både 10-20mm, 300m og 90mm macro er veldig bra objektiver for nærfotografering. Med 90 og 300 blir resultatet ganske likt, mens med vidvinkelen oppnås en større dybdeskarphet som muliggjøre å vise detaljer i et større miljø. Har noen nærbilder av bloddråpesvermer tatt med 300mm som jeg kommer til å vise fram etterhvert.

Stein

Legg inn en kommentar