Jeg har valgt å illustrere dette første innlegget i 2011 med bilder fra et annet barskogreservat, Lerdalen på Vesterøy i Hvaler. Og her har vi en link til mitt andre store prosjekt for 2011. Nemlig å beskrive opplevelsesverdiene på Hvaler uten å ta for meg båtliv. En Hvalerguide for landkrabber.
Naturen har selv valgt å pynte dette treet med en hvit elg, en engleelg, til ære for Skogens År.
I Lerdalen finnes noen trær med enorme dimensjoner. Noen av disse er spart fordi de har en funksjon som grensetrær. Disse enorme enkelttrærne forteller oss hvilken dimensjoner som ville vært naturlig å finne i skogen om den fikk passe seg selv. Og hvilken dimensjoner vi vil se på nytt i vernet skog om hundre eller tohundre år.
En naturskog kan virke utilgjengelig. Og områder hvor skogen har kolapset som her kan være en utfordring å forsere. Men i det store og hele er naturskogen mer åpen enn en plantet skog og slike områder med my læger kan man velge å gå utenom. I Lerdalen er det også en gjennomgående sti som er grei å følge.
5 kommentarer:
Gratulerer! Jeg håper du lykkes med vern av marka "di", godt nytt år!
Godt nytt skogfotoår til deg.
Bra jobba, Stein! Håper alt går etter planen, flotte områder i skogene rundt Gaupestein!
Hei Stein og Godt nytt År litt på etterskudd.Jeg regner skogen og bevaring av den som det viktigeste når det gjelder å redde verden og miljøet.Skal bli spennende å følge bloggen din fremover i 2011.Vi har kjempet for å redde Narnteskogen"Det grønne riket" like nedenfor der jeg bor.Foreløpig ser det ut til at vi har seiret,men,det er altid et "men" når det gjelder vern,desverre.
Takk for hilsen og godt nyttår til dere og!
Ja skogen vår er under press. Skogbruket øyner nye muligheter til å selge "skrapskog" til energiproduksjon. Og det er jo miljøvennlig, vi skal jo redde klimaet. Problemet er at vi da brenner opp biomangfoldet for å kunne fortsette med vårt overforbruk av energi. Vi kan ikke la dette skje, vi må ha mer enn en miljøtanke i hodet samtidig.
Og den skogen og naturen som er viktigst å verne om, er den vi har utenfor stuedøra. Regjeringa gir milliarder til sikring av skog i andre verdenshjørner (vel og bra det), men her hjemme gis det mer i tilskudd til ulønnsom skogdrift enn til vern av skog. Naturen rundt oss er det ingen andre enn vi selv som kan kjempe for å bevare. Og det nytter, selv om tålmodighet er et absolutt krav.
Legg inn en kommentar