Fullmånetur til Orremåsan

Den største fullmånen på 19 år og pent vær fristet til en kveldstur i Gaupesteinmarka. Turen startet fra Granerud i lav vintersol. Mine smørefrie fjellski viste seg ypperlige til å gå utenfor løypene, de gav godt feste i den krame snøen. Så da fikk jeg sjekket noen spillplasser på veien innover. Tilbake på Orremåsan begynte mørket å senke seg. Ingen måne var å se, men den blåeste kveldshimmelen jeg noensinne har sett lå over myra. Klokka syv begynte det å lysne over noen furutrær i øst. Månen steg raskt opp, stativ med kamera og en 300 mm ble rigget til. Jeg tenkte å teste lunar 11 metoden, men det ble for lite lys. Problemet var at månen var dekket av et slør av skyer. Det bildemessige her på Orremåsan ble ikke det beste. Jeg dro hjemover, månen var stort sett i skjul bak åsryggene her inne, så det var temmelig mørkt. Nedkjøringa til Vientjern ble tøff. Jeg satte utfor og lot skia følge sporet. Det gikk ganske fort og jeg hadde nok ikke helt kontroll, men ergelig å skrubbe når det først er godt føre.





Vel hjemme rigget jeg til utstyret på terassen. Månen lyste nå klar på en skyfri nattehimmel. Lunar 11 metoden ser ut til å gi det den lover. Metoden går ut på å stille blender 11, lukker 1/100 sekund og iso 100. Jeg benyttet for øvrig lukker 1/200 sekund og iso 200.