God jul til alle

Cinclus cinclus - reflection

I farta

Småfugl er greie å få på fotohold ved hjelp av litt foring. Men de sitter ikke lenge på samme flekken og det gir utfordringer ved fotografering. Det kan jo gi litt artige effekter når det sylskarpe motivet plutselig kaster seg ut i svev. Den første er en svartmeis, den andre blåmeis.

På iskanten, klar for dykk

Med ny linse og ny parkdress følte jeg meg godt rusta til en tur i minus 15. Parkdressen svarte til forventningene og er egentlig uunværlig på sånne sakte turer. Det er bare å sette seg ned på post, eller åle seg bortover i snøen om det er nødvendig. Ingen kald snø lekker inn til bar hud.
Ny linse på høyre øye ble etterhvert nødvendig, jeg kunne ikke engang se en bokstav på kloss hold. En bivirkning er at dybdesynet er tilbake og det er en stor fordel når en er ute i ulendt terreng.
Et par tradisjonelle bilder av fossekallen ble dagens fangst.

Snødryss over Hvaler

Sist helg ble Hvaler pyntet med et lett dryss med snø. Med ganske frisk vind, samlet snødrysset seg i sprekker i fjellet. Dette ga noen ekstra linjer og kontraster og medførte at kjente formasjoner framsto helt anderledes. Bildene er fra Storesand på Kirkøy.

Gå planken!

Follo FK vant sølvet

Stor stemning på Rådhusplassen i Ski, da gutta kom hjem med sølvet. En stor bragd av Follo FK og det var ingen i Ski som syntes sølv var nederlag i kveld. Follo FK har en gang for alle satt Folloregionen på kartet. Nå fortjener klubben å få noe tilbake i form av støtte slik at den kan drive videre med forutsigbare rammevilkår.

Toppmeis

Det var mye meis rundt hytta på Spjærøy sist helg. Jeg fylte foringsautomaten med solsikkefrø og snart var det full aktivitet med meiser av ulike arter, i tillegg spettmeis og flaggspett. Stjertmeis og toppmeis er mine favoritter blant meisene.

Hvaler

Puttsund bro er porten inn til Hvalers øyrike.
Når man kommer hit åpner en helt ny verden seg. Man legger det daglige stresset og maset bak seg og kropp og sinn får mulighet til å hente seg inn igjen.

Gaupesteinmarka

Høsten har begynt å vise seg fram i Gaupesteinmarka. Denne serien bekrefter vel det. Det første bildet er av en tretåspett, den er en sjelden og stillferdig hakkespett. Den hakker forsiktig, høres omtrent ut som en spettmeis. Dette er en fugl knyttet til gammelskog av gran, den hakker ut reirhullet sitt i granstammer.
Fuglen på det neste bildet er en trekryper.

Libelle

Forrige søndag inviterte NOF Østfold på båttur i Ytre Hvaler nasjonalpark. Det ble ikke så mye fugl å se for meg, jeg gikk til og med glipp av høydepunktene. Som landkrabbe hadde jeg tidvis nok med å sette fiskebein, eller var det sjøbein. Se forøvrig Kai Edvards reiseskildring, jeg behøver ikke gjenta den. Derimot var dagen enda ung da vi gikk iland igjen på Skjærhalden. Jeg rakk en tur til Ørekroken og til Huserstøet på Asmaløy. Det var der jeg fanget denne libellen. Forøvrig er høsten med vindstille en befrielse. I hele sommer har det blåst noe uforskammet og en del av mine planlagte motiv har gått dukken av den grunn. Men, heldigvis holder libellene seg flyvende et stykke utover høsten.

Nøttekråka hamstrer for vinteren

En liten stemningsrapport fra terrassen på Hebekk.
Nøttekråka holder på lenge i hasselbuska. Den plukker en og en nøtt og samler i strupeposen. Deretter tar den en siste bukett med nøtter i nebbet og flyr til et større tre. Der plukker den løs nøttene en for en og samler disse også i strupeposen. Så drar den til skogs til sin hemmelige hamstringplass. Det er lett å se på fuglens strupe at nøttefangsten er verdt strevet.

Blå vannymfe

En liten næringsrik dam vest for Guttormsvauen huset et mylder av øyenstikkere. Det litt abstrakte innslaget med det grønne strået og den røde fargen fra steinene i dammen hever bilder, synes jeg.

Pilfink på Skjærhalden

Valg av fargeprofil er faktisk avgjørende når et bilde skal punbliseres på nett. Her har jeg konvertert til sRGB og boosta litt i tillegg.


En liten flokk unge pilfinker flakser rundt og fant seg noe å spise. Noen liker ikke menneskelige innretninger i naturbilder, men dette er nå engang pilfinkens naturlige biotop. Er selv fornøyd med fargetonene i dette bildet. Og klamma rundt rekkverket som et nebb med bolten som repeterer fargene på fuglens hode og gump.

Ung måke i Utgårdskilen

I Utgårdskilen på Hvaler er det greit for en måke å være. Er litt usikker på om dette bildet fungerer. Ville fange måka i sitt miljø, som i dette tilfelle er en fiskerhavn. Mulig dette blir litt rotete, med en litt for framtredende bakgrunn. Kom gjerne med kommentarer til det.

Bloddråpesvermernes hemmelighet

Jeg kan vel ikke påstå at jeg er ekspert på bloddråpesvermere, jeg så mitt første eksemplar på Nordre Sandøy i fjor. Det var en liten bloddråpesvermer, Zygaena viciae, som er rødlistet i Norge. I sommer dukket det imidlertid opp et utall på flere lokaliteter på Vesterøy og Asmaløy midt i juli. Dette var individer av både den lille, men flest av den vanligere seksflekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae. I et par uker fikk jeg muligheten til å studere disse flotte sommerfuglene, før de plutselig ikke lengre var der.



Liten bloddråpesvermer, Zygaena viciae


De viste seg å være utrolig tillitsfulle og det var ikke noe problem å rigge til med stativ og fotografere dem der de satt på de lilla blomstene til blåknappen. Her satt de rolig i lange tider og flyttet kun på snabelen tidvis for å få tilgang på mer nektar. Etterhvert ble dette ganske kjedelig, jeg ventet på at de skulle fly for å forsøke på noen fluktbilder. Det var da jeg oppdaget det besynderlige med bloddråpesvermerne. Andre insekter flyr jo om de blir forstyrret. jeg forsøkte med litt brå bevegelser og etterhvert litt knipsing på blomsten. De satt om mulig enda roligere på blomsten. Ytterligere provokasjon førte til at de lot seg falle som paralyserte mot bakken. Der ble de liggende ofte med de røde undervingene opp innimellom vegetasjonen. Etter noen minutter i paralyse våknet de til og fløy av gårde. Dette må være en adferd bloddråpesvermerne benytter som en overlevelsesstrategi. Med sin svarte og rødflekkete kropp signaliseres at de er et giftbeger. Vitenskapen bekrefter at de faktisk er giftige. Denne fargekoden redder med andre ord både bloddråpesvermeren selv og deres potensielle fiender. For å få dem til å fly, må du ta insektet fra blomsten over i hånden. Holdes hånden høyt nok vil den velge å fly framfor å falle mot bakken. Problemet da er å klare dette samtidig som kameraet holdes klart.
Det hele viste seg enklere når de oppholdt seg på de gule blomstene til alanten. Disse er trolig ikke så rike på nektar, derfor flyttet bloddråpesvermerne oftere på seg. Men, uansett ikke enkelt å få gode fluktbilder.





Seksflekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae


Et lite paradoks til slutt - grønn metallsvermer, Adscita statices, tilhører også familien bloddråpesvermere, Zygaenidae. Selv om den mer ser ut som et mintdrops enn et giftbeger. Og den flyr selvsagt avgårde om den blir provosert. Flukt eller paralyse er selvsagt ingen bevisst strategi fra insektenes side. Det er bare slik at de individer som har valgt feil strategi ikke har ført sine gener videre. Et paralysert mintdrops blir fort sett på som en godbit.


Grønn metallsvermer, Adscita statices


Alle bilder tatt håndholdt med Nikon D300 og 300mm f4.

Bloddråpesvermer - exit

Disse vakre svermerne er fascinerende skapninger. Jeg har gjennom ett par uker i sommer lært dem å kjenne. Jeg forsøkte med fluktbilder og det viste seg å være en utfordring. Dette bildet er tatt med 300mm f4 med nærgrense på 1,5 meter, det blir nesten en makro. Bildet er vel egentlig et nestenbilde, men litt artig. Så jeg velger å vise det. Det er egentlig det siste bildet i serien, jeg starter der. Jeg kommer tilbake med flere bilder og litt tekst om hva jeg lærte om bloddråpesvermerne i felt i sommer.

Blåvinge

Bilder av sommerfugler blir ofte veldig likt det man ser i gamle montere hvor sommerfugler med utspilte vinger er montert med en nål gjennom hodet. I felt er det en utfordring å reindyrke motivet, finne en ryddig scene og prøve å unngå de kjedelige rett ovenfra med utspilte vinger bildene. Å få sylskarpe bilder vanskeliggjøres først og fremst av bevegelse. Enten det er vinden, motivet eller egen ustøhet som er årsaken, eller oftest en kombinasjon av disse. Kanskje det helt skarpe ikke er like viktig som å fange bevegelse og litt handling.

Ålesund - pub, frelse og kunst

Ja, det er vel hva Ålesund har å by på. Bortsett fra shopping, sjøfart og fiske. Og det er vel ikke så dårlig? Var en tur innom Ålesund på forsommren, etter mitt Rundebesøk. Jeg har en haug av bilder som viser Ålesund, slik alle andre har sett og fotografert Ålesund. Pene bilder, og med litt kreative utsnitt kunne de blitt noe å vist fram. Men, jeg lar de ligge for denne gang.

Har valgt et par bilder som passer med overskriften.


"Pub eller frelse", alle sjømenns umulige valg. Enten de faktisk reiser til sjøs, til lands eller bare i sin egen tid. Pub'en er jo enkel å velge her og nå, frelse kan vente!



På vei opp til byparken møtte jeg på disse to. Har lært av noen kreative karer fra Siggerud at man av og til må skyte fra hofta, og det ble et par diskret skudd. Jeg vil ikke påsto jeg fulgte etter dem, det ville jo vært upassende. Men, litt seinere sto jeg inne i Ålesund kunstforenings praktfulle bygg vis a vis byparken. Der ble jeg ønsket velkommen av en glad hund som med fremdeles våte poter sørget for at min lyse sommerbukse var klar for vask. Selv om jeg da sto inne i utstillingslokalet en dag før det egentlig åpnet, fikk jeg lov å ta en titt.
Ålesund kunstforening
Utstillingen er fortsatt åpen, absolutt verdt et besøk. Og verdt et besøk er dette senteret selv etter den 15. august.

Om å gå på vannet og ha babord lanterne på styrbord side!

Jesus gikk jo på vannet. Og det er ikke så merkelig. Det er bare å forholde seg til vannets overflatehinne slik disse insektene gjør.
Det jeg finner mer merkelig er hvorfor den minste av disse har babord lanterne på styrbord side.
(klikk på bildet for større versjon)
Som ofte med fotografering av nære ting, dukker det detaljer opp på skjermen hjemme som overrasker. Jeg har aldri lagt merke til før at disse insektene har røde lysene punkter på kroppen.

Hvorfor står jeg her?

Hvorfor drar jeg ikke bare av gårde?
Med vrinsk og kåte sprang, over slettene og opp i fjellene!






Hesten er kanskje fornøyd, men jeg ser lengselen i øynene.

Runde

Et lite knippe bilder fra Runde etter et besøk der for snart to uker siden. Dette var mitt første besøk på Runde og jeg må si at jeg ble ganske overveldet av øya og fuglelivet der. Det tar litt tid å få oversikt så utbyttet kunne nok vært større. Og tildels rufsete vær gjorde det ikke lett å få de helt skarpe bildene av fugl på litt avstand. Til orientering er ravnen (for det må vel være en ravn, som har fått mye juling?) ikke lokket med Prior solegg og havørna ikke med Frionor torskefilet..

Nå skal ungene mates

Da er vårens hektiske flørt over. Plutselig er reiret fullt av sultne unger som skal mates. Eller kanskje denne fuglens reir har en kjempeunge som tar all oppmerksomhet. En gjøk hevdet sitt territorium fra disse steinstolpene for noen uker siden.

Old rusty . . . bicycle

Old rusty cars seems to be very popular. As photo objects even more popular than new shiny cars. OK then, but what about an old rusty bicycle? Found on a pathway at Asmaløy, Hvaler. A path, not usable for cycling. This bicycle was once left behind, never to be picked up again. With a litle help from salty winter storms, the surface now has a wonderful patina.